Vi er kommet sammen – i tusentall – for å avvise hatet, frykten og rasismen – og for å stå opp for håpet og fellesskapet.
Vi står sammen og det gir styrke og varme.
Det lyser – gult – over Youngstorget i dag, og det er et lys av håp.
Kjære alle sammen,
Drapet på Tamima Nibras Juhar har rystet en hel nasjon, hele Norge.
Vår medfølelse og våre tanker går til Tamimas familie, venner, kolleger og det muslimske samfunnet. Alle som kjente henne.
Dere er mange – vi er mange – som nå slår ring rundt henne, om minnene om henne og alt hun sto for.
Og til familie og venner – mange har kommet langveisfra – vil jeg si: Vi ser dere, og vi sørger med dere.
Ikke alle kjente Tamima, men vi har alle sett bildet av henne:
En glad, ung kvinne som har pyntet seg, i en flott drakt, grønn bluse, med mange røde hjerter på. Og med gule blomster. – Et bilde som viser henne slik Norge kommer til å huske denne unge kvinnen.
I dag holder vi fram gule roser. Gul var hennes favorittfarge.
Et hav av roser, igjen i denne byen, et rosetog – som vi også husker etter 22. juli 2011.
Det er både et vondt og et godt minne. – Vondt fordi hatet igjen har slått til, tatt liv, skapt frykt –men også godt – fordi kjærligheten, medmenneskeligheten og samholdet reiser seg. Og vi står sammen om – at det skal vinne.
Vi har i landet vårt igjen sett hva høyreekstremistisk tankegods kan føre til. Og vi må si det høyt, igjen, selv om det smerter:
Dette var et politisk motivert drap.
Når ekstreme holdninger leder til ekstreme handlinger.
Når ytterliggående meninger leder til rasistiske utsagn.
Når ord og hatprat på nettet leder til bruk av drapsvåpen – og tar liv.
Da må vi bruke det rette ordet: Da er det terror.
Den siktede unge mannen hadde til hensikt å skade flere – og dermed spre enda mer frykt. Som er terrorens formål.
La oss minne hverandre om dette:
Bare gjerningsmannen er ansvarlig for gjerningen.
Men: Tankene og idéene kommer et steds fra.
Hatet og aggresjonen har et utspring.
Radikalisering og fremmedfrykt begynner et sted.
I et mørkt, sint fellesskap. Hos et menneskesyn som hater.
Og det er på disse stedene vi må være, for å stoppe drapene og frykten.
Vi skal møte hatet – med kunnskap, med fellesskap, med tro og med vilje til å se og støtte hverandre. Og så tidlig som mulig: Forebygge.
Og la meg si det tydelig:
Det er ikke noe som heter et «stolt, hvitt Norge». Det er rasisme.
Noen vil ha det til at det er «de andre». Men ingen er «de andre». For alle er oss.
Det er ikke «dem» mot «oss». I vårt fellesskap er alle vi.
Og det er det Norge som vi velger å være – et Norge der vi vil hverandre vel – Med respekt, tillit og likeverd.
I denne smertefulle tiden for familien, så kom de med en uttalelse, som jeg vil sitere: «Midt i dette mørket ønsker familien å formidle at deres kjærlighet til henne, og til livet hun representerte, er sterkere enn hatet som tok henne bort». La oss ta de ordene til oss.
For kjærlighet er sterkere enn hat.
Det viser vi, her vi står sammen nå – i titusentall på Youngstorget, med gule blomster.
Vi viser at det skal være trygt i vår by – Oslo, på arbeidsplasser, ute i gatene, der du bor.
Det skal være trygt å være den du er.
Trygt å tro, trygt å ytre seg, trygt å elske, trygt å gå på jobb – for å hjelpe andre.
Vi viser det når vi slår vi ring rundt alle minoriteter i Norge, uansett religion, hudfarge, bakgrunn, uansett livsreise, uansett legning.
Ja, særlig minoriteter. – For det er når samfunnet beskytter de få, de utsatte og de sårbare, at vi viser vår største styrke.
«Til Tamima, ikke et minutts stillhet, men et liv i kamp», sto det på en lapp ved åstedet.
Ingen skal skremmes til taushet.
Kjære Tamima, kjære familie, venner og kolleger, og alle dine medsøstre og brødre i trossamfunnet,
Vi skal sammen bevare minnene om deg – enten vi kjente deg eller ikke.
Vi skal møte hatet med kjærlighet.
Vi skal stå sammen, slik du var raus og inkluderende, slik du sto opp for og sammen med andre.
Vi skal løfte fellesskapet, slik du løftet så mange rundt deg.
Og vi skal holde fast ved lyset, som i de gule rosene – også når mørket prøver å ta over.
La fred og rettferdighet lyse over Tamimas minne.