Tid for tilbakemelding

Hold talen!

Nå skal dere holde talene! Noen tips til en god fremføring finner du i undervisningsfilmen “Hold talen”.

Pust ut

og gjør øvelsen Powerpose.

Powerpose

Powerpose er en god øvelse å gjøre før du skal på scenen. Powerposen kan gi deg en følelse av selvsikkerhet, og sørger dessuten for at du får et solid kroppslig fundament når du skal tale. Her står du støtt, og kan trekke pusten langt ned i magen.

I stående posisjon er det to varianter av powerpose; Wonder Woman-pose og X-pose (begge er beskrevet nedenfor). Begge sørger for at du møter publikum med en åpen og selvsikker kroppsholdning, og dessuten utvider de brystkassen, sånn at du har plass til å puste dypt ned i magen. Øvelsen gjør deg kort fortalt klar.

Wonder Woman-pose
Stå med føttene i hoftebreddes avstand, med vekten hvilende stabilt på hele foten. Slapp av i knærne ved å vippe opp og ned i knærne, til de ikke føles låst, sånn at du står med en svak knekk i dem. Tipp i hoften ved å trekke halebenet innunder resten av kroppen. Det tilsvarer det å knipe rumpeballene litt sammen, og bidrar til å utligne svaien i ryggen.

Tenk på hvordan Wonder Woman ville stå (se gjerne på et bilde av henne). Sett nå hendene i hoften, hold brystet bredt og åpent og holdet rett og stolt. Du skal stå som om du har kontroll på hele byen og som om at ingen kan kødde med deg. Stå i denne posisjonen i 1-2 minutter mens du trekker pusten rolig og dypt, gjerne med lukkede øyne.

X-pose
Her er fremgangsmåten nesten tilsvarende som i Wonder Woman-pose. Men i stedet for å plassere hendene på hoftene, skal du strekke armene opp over hodet, i en seiersposisjon, sånn at du med armer og bein former en stor X. Sånn skal du stå i 1-2 minutter mens du trekker pusten rolig og dypt, gjerne med lukkede øyne.

Til læreren:
Gjennomgå begge stillingene, og la elevene finne ut hvilken som fungerer best for dem. Vis gjerne et bilde av Wonder Woman, for å illustrere hennes kroppsholdning.
Tidsbruk: 10 minutter
Utstyr: Eventuelt et bilde av Wonder Woman
Forberedelse: Test øvelsene på forhånd.

Hvordan gi tilbakemelding?

Gi en kort innføring i hvordan man gir god tilbakemelding, og hva man kan se etter mens andre fremfører. Se Gi god respons.

Gi god respons

Hva som er en god tale avhenger av samspillet mellom de faste elementene i enhver talesituasjon; emnet, taleren, tilhøreren, ordene og omstendighetene.

For å forstå hvordan talen din virker, må du derfor høre hvordan ander opplever den. Dette gjør arbeidet med tilbakemeldinger særlig viktig.

I skolesammenheng er det mange måter å gi respons på. Elevene kan gi tilbakemelding til hverandre i par eller grupper, læreren kan gi tilbakemelding til elever individuelt, i gruppe eller i plenum, og elevene kan gi tilbakemeldinger til hverandre i plenum.

Hvordan gir du gode tilbakemeldinger?

God respons kan bidra til å forbedre andre sine tekster og taler. Hvis responsen du kommer med skal være nyttig, må den være:

Konkret. Du må være spesifikk og konkret og komme med konkrete og spesifikke henvisninger til tekstavsnitt og deler, f.eks: “På linje tre side seks står det…”, “Slutten er…”, “Dine avsnitt…”
Konstruktiv. Du må komme med minst et forslag til hvordan noe kan gjøres bedre og hvorfor du tror det er bedre. Samtidig må du fremheve minst en ting som er bra, og forklare hvorfor det er bra.
Kjærlig. Responsen skal begynne med det positive og du skal sørge for å skape en vennlig tone i samtalen.

Hvordan tar du som taleskriver imot tilbakemeldinger fra andre?

Responsen er en gave til deg som taleskriver, og nettopp kommentarene de andre kommer med kan være avgjørende for at talen din virkelig blir god og virker slik du ønsker. Når de andre gir respons er det viktig at du som taleskriver:

ikke svarer eller kommenterer responsen. Målet er ikke diskusjon, men å utnytte tiden til å få mottakernes inntrykk av talen. Først når alle de andre har fått gitt sin tilbakemelding, kan du be dem om å utdype noe de har sagt.
noterer kommentarene de andre kommer med. Da husker du hva som ble sagt, og kan forholde deg nøkternt til det senere.
er klar over at en tekst aldri er ferdig, og at en tekst aldri kan gjøre alle fornøyde.
er klar over at når en annen sier at hun opplevde talen på en bestemt måte, så opplevde hun den slik – uansett hva du som taleskriver selv mener. Det viktige er hva talen faktisk gjør med mottakerne, ikke hva du tror eller ønsker at den skal gjøre.
er klar over at du – som taleskriver – kan gjøre med kritikken hva du vil. Når alt kommer til alt er det du selv som er ansvarlig for talen.

I Ta ordet! skiller vi mellom tilbakemelding på skriftlige talemanuskripter og tilbakemelding på selve fremføringen av talen. I begge tilfeller er det viktig at den som gir tilbakemelding får lov til å gjøre seg helt ferdig med sine kommentarer før ordet går videre til neste. Verken taler eller de andre i gruppen får lov til å kommentere underveis.

Respons på skriftlige talemanuskripter kan gjøres på følgende måte:

Elevene blir delt inn i grupper, og alle i gruppen får et eksemplar av hverandres taler.

Hver tale får tre respondenter som skal se på hhv. inventio, dispositio og elocutio
Alle i gruppen leser talen (ca. 5 min)
Taleskriveren gir en kort introduksjon til talen (maks 1 min)
Resten av gruppen gir sin tilbakemelding på følgende måte:
- Første respondent kommenterer på innhold/inventio
- Andre respondent kommenterer på disponering/dispositio
- Tredje respondent kommenterer på formuleringer og ordbruk/elocutio
- Fjerde respondent kommenterer på fremføring/actio
- Resten av gruppen kan gi korte kommentarer, og også læreren kan følge opp
- Taleskriveren kan be om utdyping
Hvilke gruppemedlemmer som har ansvar for å se på hva bytter, og den samme prosedyren gjentas med neste taleskriver helt til alle i gruppen har fått tilbakemelding på sine taler

Respons på fremføringer av talene kan gjøres på følgende måte:

Hver tale får fire respondenter som skal se på hhv. inventio, dispositio, elocutio og actio
Taleskriveren holder talen sin
Taleskriveren får tilbakemelding på følgende måte:
- Første respondent kommenterer på innhold/inventio
- Andre respondent kommenterer på disponering/dispositio
- Tredje respondent kommenterer på formuleringer og ordbruk/elocutio
- Fjerde respondent kommenterer på fremføring/actio
- Resten av gruppen kan gi korte kommentarer, og også læreren kan følge opp
- Taleren kan be om utdyping
Hvilke gruppemedlemmer som har ansvar for å se på hva bytter, og den samme prosedyren gjentas med neste taleskriver helt til alle i gruppen har fått tilbakemelding på sine taler

Hva kan du se etter?

1. Innhold og argumenter (inventio)

Hva handler talen om?
Hva vil den oppnå?
Hvordan skal publikum hjelpe?
Hvilke argumenter presenteres?
Anerkjennes motstanderens synspunkt?

2. Disponering av innhold og argumenter (dispositio)

Hvordan er talen strukturert?
Blir du fanget av innledningen?
Flyter det? Er talen variert i formen?
Er avslutningen punchy nok? Og oppfordrer den til handling?

3. Utforming av budskapet – språk og stil (elocutio)

Er språket godt, levende og spennende?
Bruker den retoriske troper og figurer - som kontraster, metaforer, trepunktslister, bokstavrim, fortellinger, troverdige detaljer eller lignende?
Er talen rettet mot sansene?
Er den muntlig? Er den enkel å forstå - eller har den mange faguttrykk?

4. Fremføring med kropp og stemme (actio)

Har taleren gester, mimikk og kroppsspråk som støtter (og ikke forstyrrer) budskapet?
Er ansiktet åpent, engasjert og i kontakt med tilhørerne?
Har taleren vedvarende og overbevisende blikk-kontakt?
Er stemmebruken god? Er uttalen tydelig? Er tempo og volum passende og variert?
Brukes pauser effektivt?

Ved bruk av manuskript: Er taleren fri fra manuskriptet?

Fremfør i grupper og gi tilbakemelding

Elevene settes i grupper på 3-4 og fremfører talene etter tur.

Etter hver fremføring, kommenterer de andre gruppemedlemmene talen, og forteller hva som var bra og hvorfor det var bra, samt kommer med forslag til noe som kan gjøres annerledes.

Eleven som mottar tilbakemeldingen må gjerne notere hva som blir sagt, så hun husker det.

Elevene kan få hjelp til å bli bevisst egne styrker og svakheter som talere om de filmer hverandre – eller seg selv – mens de fremfører talen.