Skip to content
Ta ordet! på 10 timer

Jobb med fremføringen

En god fremføring

Se Hold talen for generelle retningslinjer for gode fremføringer. 


Hold talen

Kontakt med publikum
  • Hold tilhørerne fast med blikket, og inkluder hele rommet i det 


Stemme
  • Snakk langsomt og tydelig

  • Snakk til den bakerste i rommet, da justerer du automatisk stemmen til riktig volum

  • Legg trykk på de viktige ordene

  • Hold (lange) pauser

  • Varier tempo, volum og pausenes lengde


Kropp
  • Ta plass og ta rommet

  • Stå støtt: Vær høy og bred

  • Eie plassen. Gå kort. Eie den nye plassen

  • Før hendene opp og ut, vend kroppen ut mot tilhørerne

Finn formen

Finn en form som passer talen din ved hjelp av Den gylne middelveien.


Den gylne middelveien


Store armbevegelser og tordenrøst eller beskjeden gestikk og avdempet stemmeføring? I denne øvelsen får du jobbe med fremførelsen av talen din, for å finne frem til en form for formidling som støtter opp om budskapet ditt.

I denne øvelsen skal du bytte på å overdrive og nedtone stemmeføring og gestikk for å finne et passende leie. Ofte er det lettere å overdrive (og underdrive!) for å finne frem til en form for formidling som virker godt, og kanskje vil du finne ut av at talen din kan mye mer og mye annet enn det du opprinnelig har forestilt deg. 

Øvelsen fører gjerne til morsomme måte å tale på, og den kan føre til en del latter. Det er jo en god ting, men husk på stadig å vende tilbake til en avspent kroppsholdning, så får du mest ut av øvelsen. 

Det er opplagt å jobbe med den talen som du selv har skrevet, men det er også mulig å benytte seg av en annen, kjent tale. 

Aller først: Velg et utdrag på 5-10 linjer av talen, og gå sammen to og to. 


Trykk
Start med å lese utdraget for hverandre. La deretter person A lese sin første setning igjen, hvor hun legger trykk på det første ordet første gang hun leser talen, det andre ordet den andre gangen hun leser den, og så videre. Når person A er ferdig, er det person B sin tur. 
Legg merke til hvordan setningen skifter mening – kanskje skal trykket plasseres et annet sted enn dere først trodde? Hvis dere har tid – eksperimenter videre med trykk i resten av teksten, eller begynn å sette streker under de ordene dere synes det skal være trykk på. 


Gestikk
Nå skal dere på skift prøve å overdrive deres gestikulasjon i opplesningen av de neste par setningene av talen. Overdriv så mye at det nærmest blir som et tegnspråk som understøtter ordene i teksten. Det må gjerne bli veldig «stort», sånn at du viser ord som f.eks. «jeg» med tommelen vendt mot deg selv, og at du viser et ord som «forvirret» ved å føre hendene til hodet og la dem dreie rundt om seg selv. 

Heretter skal dere fremføre de samme setningene med et mindre overdrevet (men enda overdrevet) kroppsspråk, og til slutt med et helt naturlig og avdempet kroppsspråk. 

Legg merke til hva som passer best til teksten din. Når er det passende med tydelig gestikk? Marker gjerne noen setninger hvor det er passende å legge inn litt ekstra gestikk i talen. 


Tempo

Nå skal dere eksperimentere med tempo! En av dere begynner å lese den neste setningen opp overdrevent langsomt, deretter de neste par setningene overdrevent hurtig og deretter resten av setningene ved å eksperimentere med et tempo midt imellom. 

Dere skal også utforske det å ta pauser mellom setningene, både overdrevent lange pauser, og ikke-eksisterende pauser. Igjen skal dere vurdere hva tempoet gjør ved teksten og notere én setning som ville egnet seg godt til et litt langsommere tempo. Dere kan også markere et sted i talen hvor det gir mening å holde en lenger pause. 

Volum
Nå skal dere utforske bruk av volum. De neste par setningene skal dere lese først med høy stemme, stående langt vekke fra hverandre, heretter skal dere hviske setningene, mens dere står helt inntil hverandre og til slutt skal dere teste ut volumene som ligger imellom disse ytterpunktene. Diskuter hva volumet gjør ved teksten, og noter en setning i talen som skal fremføres med et høyere volum. 

Tonalitet, artikulasjon og klang
Hvis dere har tid og lyst kan dere eksperimentere på samme måte med tonalitet (variasjon og monotoni), artikulasjon (tydelig og slapp) og klang (varm stemme, kald stemme mm.), og markere planen du legger for din egen fremføring i manuskriptet. 

Som avslutning på denne øvelsen kan dere alle (i klassen) samles i en halvsirkel, hvor dere hører hver elev fremføre sitt taleutdrag med de noteringene som er blitt laget underveis. Hvis dere har tid og lyst kan dere også høre noen eksempler på setninger med morsomme trykkplasseringer, overdrevent langsomt taletempo, kjedelig monotoni mm. 


For å sette øvelsen i perspektiv kan dere se Michelle Obamas tale under landsmøtet til Demokratene i 2016, og la dere inspirere av hvor godt hun bruker gestikk i sin tale, og hvordan hun bevarer et solid fundament gjennom hele talen. Dere kan også se Ulrikke Falchs appell om porno, hvor hun taler om et alvorlig emne med en lett stemmeføring og masser av humor. 


 
Til læreren:
Tidsbruk: 15-60 minutter
Utstyr: Taleutdrag (elevenes egne, evt. kjente taler), blyanter og prosjektor med høyttaler (hvis du velger å vise eksempeltaler i slutten av øvelsen)
Forberedelse: Sett deg inn i øvelsen.




Frykt og nerver

Mange frykter det å holde en tale mer enn døden. En øvelse som kan hjelpe mot nerver er Visualisering mot nerver

Visualisering mot nerver

Når det å tale er forbundet med nervøsitet kan det hjelpe å gjøre denne visualiseringsøvelsen og utforske hva som egentlig er det verste som kan skje.
Lukk øynene og tenk på den konkrete situasjonen du er nervøs for i et minutts tid. 

Ta heretter en felles snakk: Hva er det, dere er nervøse for? Hvorfor er dere nervøse for det? Hva er det verste som kan skje? Hvor ille er det? Fortsett med å spørre inn til situasjonen helt til den er brutt ned, konkretisert og avdramatisert. F.eks. med fraser som dette:  

«Jeg er redd for at jeg glemmer talen» – «Men da har du jo manuskriptet ditt, hvor du kan ha talen ordrett skrevet ned» 

«Jeg tror at mange vil synes at min tale er kjedelig» – «Men vi har hørt den her i klassen, og synes at den fungerer godt»

«Jeg blir nok altfor rørt» – «Det er helt i orden. Faktisk synes folk ofte at det er sympatisk at man viser følelser»


Utforsk heretter spørsmålet: Hva er det beste som kan skje? Se for dere en talesituasjon uten nervøsitet eller feil. Hvordan oppleves den? Snakk om dette til dere forestiller dere at talesituasjonen faktisk er en god opplevelse, og til dere opplever at nervøsiteten er dempet. 


Til læreren:
Tidsbruk: 5-15 minutter
Forberedelse: Sett deg inn i øvelsen, og led elevene gjennom den. 


 

Publikumskultur

Det å skape en god publikumskultur er også viktig for å lette nervene, og kan bidra til at talerne klarer å senke skuldrene – og selv være bedre publikum for andre. Gjør øvelsen Det gode publikum:


Det gode publikum


Hvordan oppfører et godt publikum seg? Denne øvelsen viser hvor stor innflytelse publikum har på taleren og talens suksess. Den kan også hjelpe til med å etablere et trygt rom og en lyttende kultur. 
Gå sammen i par. Den ene av dere skal fortelle om seg selv, om en ferie, eller om en fritidsinteresse i et-to minutter. Den andre skal oppføre seg uinteressert; se vekk, fikle med ting, sjekke telefonen osv. 
Nå skal personen fortelle om det samme en gang til, men denne gangen er den andre lyttende, oppmerksom og interessert; har øyenkontakt, nikker osv.  
Bytt deretter roller, sånn at begge får prøvd å være både taler og lytter. 
Snakk om hvordan taleren blir påvirket av publikums oppførsel. 


 
Til læreren:
Tidsbruk: 15 minutter
Forberedelse: Sett deg inn i øvelsen.