Den skandinaviske likestillingen

I Danmark, Norge og Sverige har man formelt oppnådd en høy grad av likestilling mellom kjønnene – alle tre land har lovgivning som forbyr kjønnsdiskriminering og som fremmer like muligheter. Men likestillingsdiskusjonene preger fortsatt samfunnsdebattene i alle tre land. Nedenfor har vi samlet eksempler på temaer som preger debatten på tvers av Danmark, Norge og Sverige.

Til tross for en løpende diskusjon og flere politiske tiltak, tjener menn mer enn kvinner i alle tre land; i Sverige er forskjellen om lag 10 % (Medlingsinstitutet, 2023), i Norge rundt 13 % (Statistisk sentralbyrå, 2024), mens den i Danmark er omtrent 15 % (Danmarks Statistik, 2024). Diskusjoner om hvorvidt dette skyldes manglende likelønn, flere deltidsarbeidende kvinner eller et kjønnsdelt arbeidsmarked, foregår i alle tre land. Nedenfor finner du eksempler på ulike posisjoner i debatten:

I Danmark og Norge er foreldrepermisjonen på omtrent 12 måneder, mens den i Sverige er på 16 måneder. Etter at Danmark, som det siste skandinaviske landet, innførte øremerket permisjon til fedre, har alle fedre i Skandinavia rett til permisjon i forbindelse med barnets første leveår. Skandinaviske fedre tar mellom 27–30 % av permisjonstiden, tilsvarende ca. 14 uker for danske fedre (Mødrehjælpen, 2024), 15–18 uker for norske fedre og ca. 20 uker for svenske fedre (Nordisk ministerråd, 2024).

Til tross for høy grad av likestilling rapporteres det relativt høye nivåer av vold mot kvinner i alle tre land. Dette omtales som «det nordiske paradokset». Partnervold, æresdrap og menneskehandel er noen av temaene som opptar politikere og aktivister i de skandinaviske landene når de går på talerstolen.

I Norge og Sverige traff den første #MeToo-bølgen i 2017, da bevegelsen førte til oppsigelser og endringer på arbeidsplassene i begge land. I Danmark var det først med Sofie Lindes tale i 2020 at #MeToo-bevegelsen ble tatt på alvor og førte til konkrete endringer i personalpolitikken på arbeidsplassene.