Han gav alt for Norge

Deres Majesteter,
Deres Kongelige Høyheter,
Dronning Sonja,
Eksellenser,
Ærede gjester,

Vi er samlet her i dag for å ta endelig farvel med kong Harald den femte. 

Vi er samlet for å minnes.

For noen er det dypt personlige minner: Om en ektefelle, en far, en bestefar, en bror eller en onkel.

For andre er minnene knyttet til møtene med kongen. På små og store steder rundt om i landet. 

I glede og sorg.

I møte med sorg sies det at ord blir fattige.

Men noen ganger kan ord bety mye.

Vi er mange som ikke glemmer historien om Kong Haralds møte med det tidligere barnehjemsbarnet Christer Modin.

Christer hadde en vanskelig oppvekst, og fikk som voksen et tøft liv med rusproblemer. 

Kong Harald møtte ham med respekt og varme.  

Christer sa selv at møtet forandret livet hans: «jeg sa til kongen at jeg ville starte et nytt og bedre liv. 

Og jeg kunne jo ikke juge til kongen». 

Han tok fatt på veien mot å bli rusfri.

Kong Harald så mennesker. 

Ikke bare de som hadde viktige posisjoner, men menneskene som sto foran ham. 

Og særlig dem som trengte det mest.

I nyttårstalen i 2008 sa han: 

«Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen ‘samfunnets svakeste’. I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss».

Kong Harald var nær folk. Og han var seg selv. 

Han var ikke redd for å møte folk med gummistøvlene på.

På vegne av Stortinget og det norske folk vil jeg takke kong Harald for måten han bar oppgaven sin på.

Han levde opp til valgspråket sitt: Han gav alt for Norge.

Tapet er alltid størst for dem som står nærmest.

Som kongefamilien alltid har vært der for oss, ønsker vi nå å være der for dere. 

Mitt håp er at dere finner trøst i å vite at denne gangen er det vi som ser dere.

Jeg lyser fred over kong Haralds minne.