Bygge på verdier - Skape verdier
Hva gir et samfunn kraft?
Hva er drivkraften bak et godt samfunn?
Jeg er overbevist om at to ting er helt avgjørende: Å bygge på et solid fundament. Å skape verdier.
KrF løfter fram de grunnleggende kristne verdien som det beste fundamentet å bygge samfunnet på.
Det handler om menneskets ukrenkelighet.
Det handler om stå opp for sårbare og utsatte.
Det handler om å søke ærlighet og sannhet og om å forvalte de ressursene vi er betrodd, på en god måte.
Verdier vi har all grunn til å være stolte av. Som har formet Norge til et av verdens beste samfunn å leve i.
Flere og flere ser at vi trenger noen felles verdier - et lim som holder oss sammen.
Mange snakker om en konservativ bølge blant unge menn. Jeg tror vi ser noe langt, langt bredere og sterkere.
For det her er ingen bølge av noe smalt og nostalgisk. Heller ikke en polariserende eller splittende kraft. Jeg ser kvinner og menn, i alle aldre, som trekkes mot det som står fast.
Som varer. Røtter som bærer oss framover.
Dokke - vi har en unik posisjon. For våre verdier står fjellstøtt - uavhengig av strømninger i tiden. Dokke, skal ikke vårt mål være at KrF mobiliserer en slik verdimønstring - det er jo nettopp en slik bevegelse for håp, samhold og retning som trengs.
Og skal et samfunn være godt trengst det vekstkraft.
Det handler om å slippe løs kreativiteten, entreprenørånden og skaperkraften som finnes hos folk over hele landet.
Det handler om å spille på lag med små og store bedrifter, med gründere og arbeidsfolk som skaper verdier og arbeidsplasser.
Det handler om å gi det lokale næringslivet rammer som gir trygghet og muligheter til å vokse.
Akkurat det samme på til i landbruket. De som produserer maten vår må ha lønnsomhet og forutsigbarhet. KrF prioriterer norsk matproduksjon! Nå står vi midt i noen av de viktigste avgjørelsene for bondens inntekt.
Å lande en enighet om beregning av bondens inntekt er helt avgjørende for at bøndenes organisasjoner og staten skal kunne forhandle hver vår. Noe av det er litt teknisk, men for de det gjelder er det utrolig viktig.
Timetall for eksempel. Det handler om at bøndenes årsverk ikke skal ha langt flere timer enn andres. Er det noen vi ikke trenger være redd for at jobber for lite, så er det bonden.
Vis meg den personen som er uenig i det. Derfor sier vi at et årsverk skal være 1700 timer.
Jordbrukskonto, som gir mer forutsigbar inntekt, må på plass. Dere som følger med, vet at vi fremmet det som i landbruket er blitt det berømte forslag 25. Dere vet hvor vi står.
KrF har innflytelse her. Vi har de beste folka, og mange av dere sitter her.
Lokalpolitikere i KrF har alltid kjempet for gode, stabile rammevilkår for hele næringslivet.
Jovisst, fordelingspolitikken er viktig. Men det Arbeiderpartiet ikke har skjønt er at hvis ikke vi har verdiskapning, blir det snart bare nedskjæringer igjen å fordele ...
Folkens, visjonen og slagordet vårt viser bare enda tydeligere at vi er partiet for de som er opptatt av å bygge på verdier og skape verdier.
Norske bedrifter er selve ryggraden i lokalsamfunnene våre.
Vi trenger både folk og bedrifter som våger å satse.
Vi trenger eiere vi, som bygger lokalt og langsiktig.
Og vi trenger en regjering med en næringspolitikk som legger til rette for det.
Slik er det ikke i dag.
For mange bedriftseiere er uroen alltid til stede. De ligger våkne om natten mens tankene kverner: - Vil ho klare å gi bedriften videre til barna? Vil ho ha råd til å investere i nye maskiner? Må han si opp ansatte?
Altfor mange investeringer og nyetableringer uteblir på grunn av usikkerhet og stadig endrete rammevilkår.
Bare de siste tre årene har regjeringen økt skattene for norske eiere og bedrifter med 30 milliarder kroner. Det er altså nesten 200 millioner i uka, det.
Så jeg må bare spørre Vedum og Støre - hører dere ikke bedriftseierne? Forstår dere ikke frustrasjonen til de som må ta ut penger av bedriftene for å betale formuesskatt?
Mens de utenlandske eierne av bedrifta i nabobygda ikke trenger det?
Det er ikke rettferdig. Det er ikke smart. Politikken må styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, ikke svekke den.
Derfor er KrF krystallklare: Formuesskatten på arbeidende kapital, den skal bort.
Vi skal sikre stabilitet, forutsigbarhet og dialog med næringslivet.
Skal vi lykkes med omstilling, og nødvendig diversifisering av økonomien, har vi ikke noevalg:
Vi trenger brede forlik og langsiktighet i næringspolitikken. Vi trenger sterke, norske eiermiljøer som bygger lokalt og langsiktig.
Jeg kjenner så mange verdibevisste næringslivsledere. Familier som langt fra bare tenker på bunnlinja, men som investerer tilbake i lokalsamfunnet.
De trenger en ny regjering!
Igjen, det handler om verdier. Når vi legger til rette for at folk kan bruke evnene sine, være produktive og bidra til fellesskapet. Så fører det til ansvar og tilhørighet.
Regjeringen fremstiller det som om bedriftseiere er en trussel for velferdssamfunnet. Tvert om – det er en av de viktigste bærebjelkene.
Så når vi fremmer verdiskaping handler det om økonomisk ansvarlighet. Det har KrF.
I høst var KrF det partiet på Stortinget som brukte minst oljepenger i vårt alternative budsjett.
Samtidig prioriterte vi 1 prosent til bistand, kraftig økning i barnetrygden, mer lønn til lærerne og kuttet i formueskatten.
Kjære KrFere, det er ikke siste gangen du kommer til å høre det:
For det handler om å bygge på verdier, og skape verdier!
Hva betyr det å bygge på verdier? En har beskrevet slik, når en ikke lar verdiene styre:
«Skipet holdes liksom flytende, men det ikke helt tydelig hvilket mål det navigerer mot.
Derfor er det uklart om det er på rett kjøl. Det trekkes bare bortover av de dype kreftene i vannet.»
Vi trenger faste verdier, vi trenger noe å navigere etter.
Som hindrer forakt for sårbarhet og annerledeshet.
Som inspirerer til å kjempe for verdig omsorg for de eldste.
Og som gjør at vi står opp mot gradering og sortering av mennesker.
Dessverre ser vi at flere og flere partier legger bort verdier og prinsipper vi en gang sto sammen om.
Slik som i høst da representanter fra Senterpartiet, Frp og Høyre sikret flertall for en radikal utvidelse av abortloven – med fri abort fram til nesten halvgått svangerskap.
I kombinasjon med tidlig ultralyd og NIPT test slår stortingsflertallet døren på vidt gap for selektering ut fra egenskaper, arvelige sykdom, ja til og med kjønn. Ikke kom å si at ikke det kan skje! Allerede i dag ender 9 av 10 svangerskap med Downs syndrom med abort.
Kun KrF samlet og tydelig opp mot den nye loven. Hør, kampen i høst var ikke forgjeves. Det vekte et engasjement. Jeg kjente på stolthet. Nå kommer vi til å følge med!
Vi forventer vi at alle fine ord om å legge til rette for at barn kan bæres fram, og om at vi ønsker oss mangfold, faktisk følges opp.
Derfor foreslår vi, nok en gang, en ny handlingsplan for reduksjon i antall aborter. Den må komme! Den forrige var det KrF som fikk på plass, men dagens regjering har ikke kommet med en ny.
Nå må vi sette inn tiltak som nytter.
Vi skal være radikale for å få tallene ned.
Vi må utvide tilgangen til gratis prevensjon.
Vi må styrke Amathea, som regjeringen kutter i.
Og vi må ikke minst gjøre det enklere økonomisk for de som ønsker å få barn tidligere.
Dette er noen eksempler på tiltak som KrF krever. Og her forventer vi støtte fra stortingsflertallet.
Jeg tror det ble en tankevekker for veldig mange da, da professor Saugstad og forfatterne Lars Saabye Christensen og Torvald Steen skrev i Vårt Land at, og jeg siterer:
«Et nytt menneskesyn synes å være på vei hvor annerledeshet ikke tolereres. Vi utvikler et samfunn hvor medisinske problemer blir fjernet ved å fjerne den syke og ikke ved å fjerne sykdommen.».
Og de fortsatte: «Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor menneskeliv blir forkastet hvis det ikke holder mål».
“Hvilket samfunn får vi? Hva er et liv verdt?”, spør de.
Dokke, samfunnets styrke viser seg nettopp i det menneskesynet som rår. Det vises i hvor høyt menneskeverdet holdes og i hvordan en behandler mennesker når vi er i våre mest sårbare faser.
Det her viser igjen hvorfor KrFs stemme for menneskeverd trengs mer enn noen gang i norsk politikk!
Et annet lyspunkt var det enorme engasjementet som vi så over hele landet. Flere unge ledere, influensere, fagstemmer stod tydelig opp, underskriftskampanjer ble mobilisert og innlegg på sosiale medier mot lovforslaget ble sett av tusenvis av mennesker.
Jeg vil takke alle enkeltpersoner rundt om i hele landet, som har engasjert seg i denne saken. Det betyr utrolig mye. Det gir motivasjon. Jeg vet jeg har hele landskonferansen med meg i å si -Tusen, tusen takk!
For to uker siden dro jeg til Nederland. Målet med turen var å lære, se på erfaringer med legeassistert selvmord, med dødshjelp.
Det her er en verdidebatt som stadig kommer på dagsorden i Norge, og denne våren tror jeg vi vil se den tilta. Lite visste vi da TV2 Allerede i morgen kommer med første episode av programmet “Bak fasaden” med nettopp aktiv dødshjelp, på norsk jord, som tema.
Dødsengelen har de kalt det. I dag kan du også lese en sak om det her i A-magasinet.
I Nederland har dødshjelp vært lov i en årrekke, og resultatene er dypt urovekkende. I 2006 var det om lag 2000 mennesker som fikk gjennomført dødshjelp. I 2023 var tallet mangedoblet til 9000.
I enkelte regioner, som rundt Amsterdam utgjør dødshjelp helt opp mot 15 % av alle dødsfall.
I Nederland møtte jeg eksperter på feltet. De var åpne om skråplanseffekten innføringen av dødshjelp har hatt. Det åpnes for flere og flere grupper, og flere og flere diagnoser.
Hvilke grupper er det som øker mest? Jo, unge jenter med psykisk uhelse og folk med demens.
Antall demente som får dødshjelp har mer enn ti-doblet seg de siste årene. Nå kan mennesker med milde psykiske plager få dødshjelp.
Selv nyfødte barn kan nå få dødshjelp hvis de faller inn under kriteriene. Ja, du hørte riktig.
Det var noe av det som sjokkerte meg mest, og jeg måtte dobbeltsjekke.
Og på nederlandske myndigheters nettsider kan vi lese at en lege etter å ha utført:
“a late-term abortion (som betyr etter uke 24) or termination of the life of a newborn infant, the physician has an immediate duty to observe the following procedure..”.
Og så kan vi lese om hvordan legen må rapportere til myndighetene.
«Termination of the life of a newborn infant.”. Det skjer heldigvis ikke mange tilfeller, men åpningen er der for å avslutte livet til en nyfødt.
Ekspertene vi møtte viste til at det første tilfellet var et spedbarn med ryggmarksbrokk – noe vi vet det er mulig å operere. Skritt for skritt ble grensene for hva som var god nok grunn til å avslutte et liv flyttet.
Jeg kom hjem fra turen med mange inntrykk. Hvilket samfunn ønsker vi? Hva sier denne utviklingen til de som allerede føler seg som en byrde? Som kjenner på ensomhet eller en belastning for familien?
Jeg mener FrP og andre parti som ønsker dødshjelp også i Norge, bør tenke seg kraftig om.
For samtidig som de kjemper for en god alderdom, og ønsker å fremstå som at de kjemper for livet, så sier de i sitt prinsipprogram at de vil tillate dødshjelp. Det er for meg et ufattelig paradoks.
Dødshjelp må aldri bli samfunnets svar på lidelse og sykdom.
Slik vil vi ikke ha det i Norge!
Når død blir løsningen i stedet for livshjelp. Det vi trenger nå, nå skal dere høre, det er et krafttak for smertelindring og palliativ behandling.
Derfor er det så skuffende at regjeringen går i stikk motsatt retning.
Ja, du hørte riktig: Der resten av Europa styrker kompetansen innen lindrende behandling, velger den norske regjeringen å svekke tilbudet til alvorlig syke og døende.
Det er ikke til å forstå, men nå legger de altså ned spesialistutdanningen for den type medisin.
Det her gjør regjeringen stikk i strid med anbefalingene fra et samlet fagmiljø.
Sikk i strid med vedtak i Stortinget, råd fra offentlige utredninger, en stortingsmelding, og uttalelser fra Helsedirektoratet.
Ja, de gjør det stikk i strid med Verdens Helseorganisasjon, som slår fast at palliasjon er en hjørnestein i et moderne helsevesen.
Jan Christian Vestre, dette er hodeløs prioritering. Blir vedtaket stående vil flere måtte dø med unødvendig smerte og lidelse.
Det her handler også om verdier.
Senere i dag skal vi legge fram valgkampstrategien vår, med fire prioriterte saker. Som dere alle skjønner står de på et tydelig verdifundament. Det skal gjennomsyre alt vi gjør. Så det kommer nok ikke som en overraskelse at sak nummer 1 nettopp er:
Familien først.
Hjemme hos oss må vi ofte brøyte oss vei gjennom sko og jakker i gangen. Med fire aktive barn blir det i blant litt kaos – et herlig kaos. Du ser det for deg.
På morgenene, alle skal ut - samtidig har tre skolekamerater trukket ventende inn i den samme lille gangen. For å få med seg litt av sirkuset. For det må jo være derfor – de går til og med omveier for å med seg kaoset.
Selvfølgelig har jeg veldig trivelige barn. Men så herlig er de ikke?
Familielivet har ulike faser. Mange av dere kjenner dere igjen.
Jeg må være ærlig og si det er godt å være over noen av de. Jeg husker fortsatt at jeg gikk rundt i timesvis som en zoombie på natta og bysset på dyna mens minstemann lå og sov godt i sprinkelseng uten dyne. Hadde ikke engang en ammetåke å skylde på...
Men seriøst, familien er det viktigste for meg. Slik tror jeg det er for mange her. Selv om det også kan være hardt arbeid. For det er mange gode dager, og noen der vi mislykkes og ikke når helt opp til idealene.
For de mest kraftfulle relasjonene er nettopp til våre nærmeste. På den ene siden er det her det kan oppstå mest skade, men på den andre siden også det som kan være mest utviklende og legende.
Ingenting kan erstatte det! Det må vi som storsamfunn og politikere ta på alvor.
Snakk om byggestein. Så når vi bruker familien som et bilde på samfunnet, er ikke det bare ord.
Nå skal jeg ikke gå for langt inn i terapirommet her altså. Men en av de viktigste funksjonen i et parforhold er evnen til tilpasning. Avveining av ulike behov.
Dere som er foreldre kjenner dere også igjen.
Sette egne behov til side, noen ganger nødvendig korrigerende overfor barn.
Vi blir tvunget til å innta ulike perspektiver, ulike hensyn.
Det er akkurat det som trengs. Ja, det er krevende og komplekst, men gjennom familien får du skills som er så avgjørende når vi bygger samfunn.
Da er det uforståelig at KRF er det eneste partiet som sier: Familien først!
Det er her verdiene som kan styrke og vitalisere samfunnet må læres.
Derfor må vi også våge å snakke om hvor viktig det er at familier holder sammen.
Hvor viktig det er med voksne som bryr seg, og som gir av tida si.
Vi trenger voksne som tør å si at det er noe som er rett og noe som er galt.
Familiene fortjener en politikk som ‘backer’ dem.
Dere, vi trenger ikke flere politikere som ber folk om å få flere barn.
Vi trenger en politikk som legger til rette for å få flere barn.
Nå er det meste rigget slik at en blir belønnet for å vente. Du skal helst ha fullført utdanningen. Du bør ha en jobb og gjerne eie egen bolig.
Samtidig kan det skille mer enn 650.000 kroner mellom foreldrepenger og engangsstøtten til den som ikke er i jobb. Det er urettferdig, og et utrolig sterkt insentiv for å vente med barn.
Det vil KrF endre. Vi vil sikre at alle som får barn mottar foreldrepenger. Og hør:
Minstenivået skal være 3G – det betyr nesten 400 000 kroner - fire ganger så mye som dagens engangsstøtte.
Institutt for Samfunnsforskning har påvist at mange ønsker seg flere barn enn det de får. Her er det både sosiale og kulturelle grunner, men også politikken er viktig. Se for eksempel til Frankrike, som har den høyeste fødselsraten på kontinentet.
Med inspirasjon derfra har vi i vårt alternative budsjett lagt opp til to kraftfulle tiltak for de som ønsker seg flere barn:
For det første, dobbel barnetrygd fra barn nummer tre.
For det andre øker vi foreldrefradraget, skattefradraget til 100 000 kroner fra barn nummer tre. Tilknytning til arbeidslivet er viktig for mange.
Igjen, vi finner altså plass til de her tiltakene i vårt alternative budsjett. Samtidig bruker vi mindre oljepenger enn noe annet parti. Det er fordi det er vår viktigste prioritering: Familien først!
Hvem tenker du har samfunnets viktigste jobb?
De fleste av dere tenker nok at det må selvfølgelig være ... ‘influencere’. Nei, det er jo selvsagt lærerne. Det er lærerne som er det ekte influenserne.
Derfor er det så urovekkende at mange av våre dyktige lærere velger å slutte - og at vi ser dramatisk lav søking til lærerstudiene. På sikt vil det her koste samfunnet dyrt.
Vi vet at lønn er en del av dette bildet. Norske grunnskolelærere tjener kun 77 prosent av det andre med like lang utdanning gjør. Det er lavest i Norden, og helt i bunnsjiktet i Europa. Det visste du kanskje ikke.
Regjeringen virker ikke å ha noen vilje til å ta tak i dette. Men, KrF vil og vi har gang på gang vist at vi får det til.
Vi kjempet igjennom lærernormen. Vi har fått flere lærere inn i klasserommet på barneskolen. Vi kommer ikke til å gi oss før vi har fått løftet lærerlønna.
Derfor har vi foreslått et tverrpolitisk løft fra Stortinget, for å øke lærernes lønn med 50.000 kroner i året.
Dere - problemet i norsk skole er ikke først og fremst at vi bruker for lite ressurser. Problemet er at vi bruker ressursene feil.
De siste 30 årene har norske politikere økt skolegangen til norske barn med nesten 2 år.
Hvor mye har det økt læringsutbyttet i skolen? Ingenting ... ingen effekt.
Mens KrF konsekvent har stemt mot både seksårsreformen og de stadige timetallsutvidelsene som er foreslått... Har andre partiene insistert på å fylle på med stadig mer av det som ikke fungerer ...
Nå foreslår vi å kutte 23 uketimer i grunnskolen. Samtidig vil vi innføre førskole med mye frilek for seksåringene.
Hvorfor? Fordi forskningen entydig viser at frilek er helt avgjørende for barns utvikling – det gir bedre evne til dybdelæring, mer leseglede og økt læring senere i skoleløpet.
Når noen hører mer lek, tenker en mer useriøst. Forskningen viser at det gir barna økt indre motivasjon.
Lære å ta beslutninger, følge regler og håndtere konflikter.
Så når frileken blir bort fra skolen, og på grunn av skjermen nærmest forsvinner fra fritiden til barna også, blir det her veldig alvorlig.
Vi tar innover oss utfordringene. Lytter til forskningen. Og ikke minst, vi lytter til lærerne.
Det handler om å satse på kvalitet framfor kvantitet.
Det handler om å satse på lærerne.
Det handler om en skole på barnas premisser.
Samtidig holder det ikke bare med kompetansekrav og ferdigheter. Vi trenger faktisk og konkret kunnskap som gir innsikt og motivasjon for læring, og som stimulerer til kritisk tenkning.
For KrF er heller ikke redd, for å si at skolen også har et dannelsesoppdrag. Barna skal lære forskjellen på rett og galt, rettferdighetssans og noe så godt og gammeldags som folkeskikk.
Det her er lærdom som fungerer som kart og kompass i livet.
Den kristne kulturarven må formidles i den norske skolen. Det er røttene våre. Den gir umistelige etiske impulser til samfunnet. Verdier som vi ikke kan lovfeste oss fram til, men som må vokse fram innenfra.
Så har det skapt litt rabalder at KrF har tatt til orde for å endre undervisningen og læreplanene i skolen når det gjelder kjønn.
Jeg møter foreldre, lærere og andre fagpersoner som har vært bekymret for hva barna lærer om kjønn i norsk skole. Skal vi ikke da ta det på alvor?
KrF har hele veien ment at vi må legge biologisk forståelse av kjønn til grunn i samfunn og skole.
Det er på høy tid at en lytter til advarslene fra faglig hold – fra det medisinske miljøet, fra psykologspesialister som jobber på feltet, fra lærere og helsesykepleiere.
Vi må også lære av erfaringene fra land som Storbritannia, som med oppdatert kunnskapsgrunnlag har endret sine retningslinjer for behandling og endre læreplanene slik at er kunnskapsbasert.
Bakgrunnen for KrFs forslag er en enorm vekst av kjønnsinkongruens blant barn og unge, særlig blant jenter. Henvisninger til kjønnskorrigerende behandling har skutt i været fra 50-70 per år fra 2007 til 2010, opp til 400-600 henvisninger per år fra 2018 - 2021.
Måten kjønn blir formidlet i skole og lærebøker har konsekvenser, flere forskere og fagfolk på feltet bekreftet at dette kan være med på å forsterke smitteffekten. Derfor er vi også redd for at det bidrar til mer forvirring blant barn og unge enn det gir svar.
Samtidig, må vi selvsagt alltid jobbe for respekt. Jeg er glad for en større åpenhet for annerledeshet, også ulike kjønnsuttrykk.
Men igjen: Undervisningen om kjønn i skolen må preges av kunnskap og baseres på biologiske fakta. Det er KrFs holdning. Det burde ikke være kontroversielt.
Politikken stopper ikke ved våre egne landegrenser.
Nei, KrF skal fortsette kampen mot ekstrem fattigdom. Det er en kamp for menneskeverd, for
frihet og for rettferdighet.
Noen framstiller bistand som bortkastet.
Det er altså så utrolig feil!
Selvfølgelig, bistanden må være effektiv. Vi skal stille krav. Den skal være målbar.
Vaksinealliansen Gavi, som Norge har bygd, har vaksinert over 1 milliard barn, og reddet nesten 19 millioner liv. Er det bortkastet?
Regjeringens store kutt til helt grunnleggende områder, som utdanning – der de har fjernet over en milliard - og betydelige nedskjæringer på livsnødvendig helsehjelp, er ufattelig vanskelig å forstå.
KrF kjempet gjennom Klimainvesteringsfondet i regjering. Bare i 2023 bidro det til å hindre mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år.
Norfund, som forvalter fondet, kom med en rapport i fjor og viste der til at det er 625 000 ansatte i selskap de har investert i. Veksten i antall nye arbeidsplasser bare på ett år, var 32 700.
Ikke nok med det, de samme investeringene har ført til skatteinntekter for land som sårt trenger det.
Bare i Afrika førte dette til 21,2 milliarder i økte skatteinntekter. Og da du trodde det ikke var mer å si - Klimafondet hadde i samme periode bedre avkastning enn selveste Oljefondet.
Og noen sier at det ikke nytter... Det gjør det virkelig!
Jeg og barna var nylig på kino. Vi så Nr. 24, som handler om Gunnar Sønsteby og motstandskampen under 2. verdenskrig. Sønstebys innsats og mot gjorde ham til den mest dekorerte nordmannen noensinne. Filmen gjorde sterkt inntrykk, og jeg er ikke overasket over at den nå er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen i hele verden.
Den starter med en eldre Sønsteby foran en skoleklasse på Rjukan, som sier: - La oss snakke om verdier ...
KrFs store gjennombrudd i norsk politikk kom etter krigen. Folk hadde sett totalitære ideologiers frammarsj. De hadde sett forakten for liv. De hadde sett demokrati, frihet og menneskeverd bli trampet på.
Det var en tid for verdier – og derfor også en tid der mange opplevde at KrF hadde de beste svarene.
La oss snakke om verdier, sa Sønsteby ... Det har KrF alltid gjort.
Jeg ser tidligere partiledere her i dag, tidligere statsminister ... Jeg ser æresmedlemmer.
Dere har alltid snakket om behovet for verdier. Dere har også vist verdiene i praktisk politikk.
For en inspirasjon dere er for oss alle.
For meg er det en ære å nå få stafettpinnen som leder. Takk for støtten og tilliten ... Dette er ingen sprint. Vi står sammen, løfter blikket og ser langt fram ...
KrF ble ikke dannet fordi det trengtes enda et parti.
Vi ble dannet fordi at det trengs en modig politisk kraft.
Vi ble dannet for å snakke om verdienes betydning.
For å være en stemme for de utsatte, de fattige og de mest sårbare.
Norsk politikk trenger et parti som ikke slår seg til ro – når en ser mangler og uverdighet i eldreomsorgen.
Norsk politikk trenger et parti som sier klart nei til narkotika. Nei til legalisering. Men som sier ja, til å gi politiet virkemidlene de trenger. Ja til å styrke tollvesenet. Ja til å stoppe innførselen - og de kriminelle gjengene.
Norsk politikk trenger en politisk kraft som drar politikken mot sentrum – mot de nære felleskapene - frivilligheten, lokalt næringsliv og familien.
Et parti som ser viktigheten av landbruket, av at vi produserer norsk mat og som ser mulighetene i distrikts-Norge. KrF er den politiske kraften.
Vi lever i en tid av uro der demokratier svekkes. Menneskeverdet tråkkes på. Det er storkrig på vårt eget kontinent.
La oss aldri slutte å snakke om verdier.
Jeg har allerede reist litt rundt, og mer blir det de neste ukene og månedene. I KrF bobler det av entusiasme om dagen.
KrFU altså, det er legendarisk å følge med dere. Hadle, Ingrid Olina og teamet som har fått på plass den største medlemsveksten på lang lang tid.
KrF Kvinner med Mariam i spissen, ekspertgrupper, utvalg på politikk. Det er så mye som skjer. Senere i dag skal dere få møte alle toppkandidatene til Stortinget. Gleder dere!
Sammen skal vi oppnå store ting ved valget til høsten. Vi skal overraske! Vi skal utfordre! Vi skal:
Bygge på verdier – Skape verdier.
Hva gir et samfunn kraft?
Hva er drivkraften bak et godt samfunn?
Jeg er overbevist om at to ting er helt avgjørende: Å bygge på et solid fundament. Å skape verdier.
KrF løfter fram de grunnleggende kristne verdien som det beste fundamentet å bygge samfunnet på.
Det handler om menneskets ukrenkelighet.
Det handler om stå opp for sårbare og utsatte.
Det handler om å søke ærlighet og sannhet og om å forvalte de ressursene vi er betrodd, på en god måte.
Verdier vi har all grunn til å være stolte av. Som har formet Norge til et av verdens beste samfunn å leve i.
Flere og flere ser at vi trenger noen felles verdier - et lim som holder oss sammen.
Mange snakker om en konservativ bølge blant unge menn. Jeg tror vi ser noe langt, langt bredere og sterkere.
For det her er ingen bølge av noe smalt og nostalgisk. Heller ikke en polariserende eller splittende kraft. Jeg ser kvinner og menn, i alle aldre, som trekkes mot det som står fast.
Som varer. Røtter som bærer oss framover.
Dokke - vi har en unik posisjon. For våre verdier står fjellstøtt - uavhengig av strømninger i tiden. Dokke, skal ikke vårt mål være at KrF mobiliserer en slik verdimønstring - det er jo nettopp en slik bevegelse for håp, samhold og retning som trengs.
Og skal et samfunn være godt trengst det vekstkraft.
Det handler om å slippe løs kreativiteten, entreprenørånden og skaperkraften som finnes hos folk over hele landet.
Det handler om å spille på lag med små og store bedrifter, med gründere og arbeidsfolk som skaper verdier og arbeidsplasser.
Det handler om å gi det lokale næringslivet rammer som gir trygghet og muligheter til å vokse.
Akkurat det samme på til i landbruket. De som produserer maten vår må ha lønnsomhet og forutsigbarhet. KrF prioriterer norsk matproduksjon! Nå står vi midt i noen av de viktigste avgjørelsene for bondens inntekt.
Å lande en enighet om beregning av bondens inntekt er helt avgjørende for at bøndenes organisasjoner og staten skal kunne forhandle hver vår. Noe av det er litt teknisk, men for de det gjelder er det utrolig viktig.
Timetall for eksempel. Det handler om at bøndenes årsverk ikke skal ha langt flere timer enn andres. Er det noen vi ikke trenger være redd for at jobber for lite, så er det bonden.
Vis meg den personen som er uenig i det. Derfor sier vi at et årsverk skal være 1700 timer.
Jordbrukskonto, som gir mer forutsigbar inntekt, må på plass. Dere som følger med, vet at vi fremmet det som i landbruket er blitt det berømte forslag 25. Dere vet hvor vi står.
KrF har innflytelse her. Vi har de beste folka, og mange av dere sitter her.
Lokalpolitikere i KrF har alltid kjempet for gode, stabile rammevilkår for hele næringslivet.
Jovisst, fordelingspolitikken er viktig. Men det Arbeiderpartiet ikke har skjønt er at hvis ikke vi har verdiskapning, blir det snart bare nedskjæringer igjen å fordele ...
Folkens, visjonen og slagordet vårt viser bare enda tydeligere at vi er partiet for de som er opptatt av å bygge på verdier og skape verdier.
Norske bedrifter er selve ryggraden i lokalsamfunnene våre.
Vi trenger både folk og bedrifter som våger å satse.
Vi trenger eiere vi, som bygger lokalt og langsiktig.
Og vi trenger en regjering med en næringspolitikk som legger til rette for det.
Slik er det ikke i dag.
For mange bedriftseiere er uroen alltid til stede. De ligger våkne om natten mens tankene kverner: - Vil ho klare å gi bedriften videre til barna? Vil ho ha råd til å investere i nye maskiner? Må han si opp ansatte?
Altfor mange investeringer og nyetableringer uteblir på grunn av usikkerhet og stadig endrete rammevilkår.
Bare de siste tre årene har regjeringen økt skattene for norske eiere og bedrifter med 30 milliarder kroner. Det er altså nesten 200 millioner i uka, det.
Så jeg må bare spørre Vedum og Støre - hører dere ikke bedriftseierne? Forstår dere ikke frustrasjonen til de som må ta ut penger av bedriftene for å betale formuesskatt?
Mens de utenlandske eierne av bedrifta i nabobygda ikke trenger det?
Det er ikke rettferdig. Det er ikke smart. Politikken må styrke konkurransekraften til norsk næringsliv, ikke svekke den.
Derfor er KrF krystallklare: Formuesskatten på arbeidende kapital, den skal bort.
Vi skal sikre stabilitet, forutsigbarhet og dialog med næringslivet.
Skal vi lykkes med omstilling, og nødvendig diversifisering av økonomien, har vi ikke noevalg:
Vi trenger brede forlik og langsiktighet i næringspolitikken. Vi trenger sterke, norske eiermiljøer som bygger lokalt og langsiktig.
Jeg kjenner så mange verdibevisste næringslivsledere. Familier som langt fra bare tenker på bunnlinja, men som investerer tilbake i lokalsamfunnet.
De trenger en ny regjering!
Igjen, det handler om verdier. Når vi legger til rette for at folk kan bruke evnene sine, være produktive og bidra til fellesskapet. Så fører det til ansvar og tilhørighet.
Regjeringen fremstiller det som om bedriftseiere er en trussel for velferdssamfunnet. Tvert om – det er en av de viktigste bærebjelkene.
Så når vi fremmer verdiskaping handler det om økonomisk ansvarlighet. Det har KrF.
I høst var KrF det partiet på Stortinget som brukte minst oljepenger i vårt alternative budsjett.
Samtidig prioriterte vi 1 prosent til bistand, kraftig økning i barnetrygden, mer lønn til lærerne og kuttet i formueskatten.
Kjære KrFere, det er ikke siste gangen du kommer til å høre det:
For det handler om å bygge på verdier, og skape verdier!
Hva betyr det å bygge på verdier? En har beskrevet slik, når en ikke lar verdiene styre:
«Skipet holdes liksom flytende, men det ikke helt tydelig hvilket mål det navigerer mot.
Derfor er det uklart om det er på rett kjøl. Det trekkes bare bortover av de dype kreftene i vannet.»
Vi trenger faste verdier, vi trenger noe å navigere etter.
Som hindrer forakt for sårbarhet og annerledeshet.
Som inspirerer til å kjempe for verdig omsorg for de eldste.
Og som gjør at vi står opp mot gradering og sortering av mennesker.
Dessverre ser vi at flere og flere partier legger bort verdier og prinsipper vi en gang sto sammen om.
Slik som i høst da representanter fra Senterpartiet, Frp og Høyre sikret flertall for en radikal utvidelse av abortloven – med fri abort fram til nesten halvgått svangerskap.
I kombinasjon med tidlig ultralyd og NIPT test slår stortingsflertallet døren på vidt gap for selektering ut fra egenskaper, arvelige sykdom, ja til og med kjønn. Ikke kom å si at ikke det kan skje! Allerede i dag ender 9 av 10 svangerskap med Downs syndrom med abort.
Kun KrF samlet og tydelig opp mot den nye loven. Hør, kampen i høst var ikke forgjeves. Det vekte et engasjement. Jeg kjente på stolthet. Nå kommer vi til å følge med!
Vi forventer vi at alle fine ord om å legge til rette for at barn kan bæres fram, og om at vi ønsker oss mangfold, faktisk følges opp.
Derfor foreslår vi, nok en gang, en ny handlingsplan for reduksjon i antall aborter. Den må komme! Den forrige var det KrF som fikk på plass, men dagens regjering har ikke kommet med en ny.
Nå må vi sette inn tiltak som nytter.
Vi skal være radikale for å få tallene ned.
Vi må utvide tilgangen til gratis prevensjon.
Vi må styrke Amathea, som regjeringen kutter i.
Og vi må ikke minst gjøre det enklere økonomisk for de som ønsker å få barn tidligere.
Dette er noen eksempler på tiltak som KrF krever. Og her forventer vi støtte fra stortingsflertallet.
Jeg tror det ble en tankevekker for veldig mange da, da professor Saugstad og forfatterne Lars Saabye Christensen og Torvald Steen skrev i Vårt Land at, og jeg siterer:
«Et nytt menneskesyn synes å være på vei hvor annerledeshet ikke tolereres. Vi utvikler et samfunn hvor medisinske problemer blir fjernet ved å fjerne den syke og ikke ved å fjerne sykdommen.».
Og de fortsatte: «Vi er i ferd med å utvikle et samfunn hvor menneskeliv blir forkastet hvis det ikke holder mål».
“Hvilket samfunn får vi? Hva er et liv verdt?”, spør de.
Dokke, samfunnets styrke viser seg nettopp i det menneskesynet som rår. Det vises i hvor høyt menneskeverdet holdes og i hvordan en behandler mennesker når vi er i våre mest sårbare faser.
Det her viser igjen hvorfor KrFs stemme for menneskeverd trengs mer enn noen gang i norsk politikk!
Et annet lyspunkt var det enorme engasjementet som vi så over hele landet. Flere unge ledere, influensere, fagstemmer stod tydelig opp, underskriftskampanjer ble mobilisert og innlegg på sosiale medier mot lovforslaget ble sett av tusenvis av mennesker.
Jeg vil takke alle enkeltpersoner rundt om i hele landet, som har engasjert seg i denne saken. Det betyr utrolig mye. Det gir motivasjon. Jeg vet jeg har hele landskonferansen med meg i å si -Tusen, tusen takk!
For to uker siden dro jeg til Nederland. Målet med turen var å lære, se på erfaringer med legeassistert selvmord, med dødshjelp.
Det her er en verdidebatt som stadig kommer på dagsorden i Norge, og denne våren tror jeg vi vil se den tilta. Lite visste vi da TV2 Allerede i morgen kommer med første episode av programmet “Bak fasaden” med nettopp aktiv dødshjelp, på norsk jord, som tema.
Dødsengelen har de kalt det. I dag kan du også lese en sak om det her i A-magasinet.
I Nederland har dødshjelp vært lov i en årrekke, og resultatene er dypt urovekkende. I 2006 var det om lag 2000 mennesker som fikk gjennomført dødshjelp. I 2023 var tallet mangedoblet til 9000.
I enkelte regioner, som rundt Amsterdam utgjør dødshjelp helt opp mot 15 % av alle dødsfall.
I Nederland møtte jeg eksperter på feltet. De var åpne om skråplanseffekten innføringen av dødshjelp har hatt. Det åpnes for flere og flere grupper, og flere og flere diagnoser.
Hvilke grupper er det som øker mest? Jo, unge jenter med psykisk uhelse og folk med demens.
Antall demente som får dødshjelp har mer enn ti-doblet seg de siste årene. Nå kan mennesker med milde psykiske plager få dødshjelp.
Selv nyfødte barn kan nå få dødshjelp hvis de faller inn under kriteriene. Ja, du hørte riktig.
Det var noe av det som sjokkerte meg mest, og jeg måtte dobbeltsjekke.
Og på nederlandske myndigheters nettsider kan vi lese at en lege etter å ha utført:
“a late-term abortion (som betyr etter uke 24) or termination of the life of a newborn infant, the physician has an immediate duty to observe the following procedure..”.
Og så kan vi lese om hvordan legen må rapportere til myndighetene.
«Termination of the life of a newborn infant.”. Det skjer heldigvis ikke mange tilfeller, men åpningen er der for å avslutte livet til en nyfødt.
Ekspertene vi møtte viste til at det første tilfellet var et spedbarn med ryggmarksbrokk – noe vi vet det er mulig å operere. Skritt for skritt ble grensene for hva som var god nok grunn til å avslutte et liv flyttet.
Jeg kom hjem fra turen med mange inntrykk. Hvilket samfunn ønsker vi? Hva sier denne utviklingen til de som allerede føler seg som en byrde? Som kjenner på ensomhet eller en belastning for familien?
Jeg mener FrP og andre parti som ønsker dødshjelp også i Norge, bør tenke seg kraftig om.
For samtidig som de kjemper for en god alderdom, og ønsker å fremstå som at de kjemper for livet, så sier de i sitt prinsipprogram at de vil tillate dødshjelp. Det er for meg et ufattelig paradoks.
Dødshjelp må aldri bli samfunnets svar på lidelse og sykdom.
Slik vil vi ikke ha det i Norge!
Når død blir løsningen i stedet for livshjelp. Det vi trenger nå, nå skal dere høre, det er et krafttak for smertelindring og palliativ behandling.
Derfor er det så skuffende at regjeringen går i stikk motsatt retning.
Ja, du hørte riktig: Der resten av Europa styrker kompetansen innen lindrende behandling, velger den norske regjeringen å svekke tilbudet til alvorlig syke og døende.
Det er ikke til å forstå, men nå legger de altså ned spesialistutdanningen for den type medisin.
Det her gjør regjeringen stikk i strid med anbefalingene fra et samlet fagmiljø.
Sikk i strid med vedtak i Stortinget, råd fra offentlige utredninger, en stortingsmelding, og uttalelser fra Helsedirektoratet.
Ja, de gjør det stikk i strid med Verdens Helseorganisasjon, som slår fast at palliasjon er en hjørnestein i et moderne helsevesen.
Jan Christian Vestre, dette er hodeløs prioritering. Blir vedtaket stående vil flere måtte dø med unødvendig smerte og lidelse.
Det her handler også om verdier.
Senere i dag skal vi legge fram valgkampstrategien vår, med fire prioriterte saker. Som dere alle skjønner står de på et tydelig verdifundament. Det skal gjennomsyre alt vi gjør. Så det kommer nok ikke som en overraskelse at sak nummer 1 nettopp er:
Familien først.
Hjemme hos oss må vi ofte brøyte oss vei gjennom sko og jakker i gangen. Med fire aktive barn blir det i blant litt kaos – et herlig kaos. Du ser det for deg.
På morgenene, alle skal ut - samtidig har tre skolekamerater trukket ventende inn i den samme lille gangen. For å få med seg litt av sirkuset. For det må jo være derfor – de går til og med omveier for å med seg kaoset.
Selvfølgelig har jeg veldig trivelige barn. Men så herlig er de ikke?
Familielivet har ulike faser. Mange av dere kjenner dere igjen.
Jeg må være ærlig og si det er godt å være over noen av de. Jeg husker fortsatt at jeg gikk rundt i timesvis som en zoombie på natta og bysset på dyna mens minstemann lå og sov godt i sprinkelseng uten dyne. Hadde ikke engang en ammetåke å skylde på...
Men seriøst, familien er det viktigste for meg. Slik tror jeg det er for mange her. Selv om det også kan være hardt arbeid. For det er mange gode dager, og noen der vi mislykkes og ikke når helt opp til idealene.
For de mest kraftfulle relasjonene er nettopp til våre nærmeste. På den ene siden er det her det kan oppstå mest skade, men på den andre siden også det som kan være mest utviklende og legende.
Ingenting kan erstatte det! Det må vi som storsamfunn og politikere ta på alvor.
Snakk om byggestein. Så når vi bruker familien som et bilde på samfunnet, er ikke det bare ord.
Nå skal jeg ikke gå for langt inn i terapirommet her altså. Men en av de viktigste funksjonen i et parforhold er evnen til tilpasning. Avveining av ulike behov.
Dere som er foreldre kjenner dere også igjen.
Sette egne behov til side, noen ganger nødvendig korrigerende overfor barn.
Vi blir tvunget til å innta ulike perspektiver, ulike hensyn.
Det er akkurat det som trengs. Ja, det er krevende og komplekst, men gjennom familien får du skills som er så avgjørende når vi bygger samfunn.
Da er det uforståelig at KRF er det eneste partiet som sier: Familien først!
Det er her verdiene som kan styrke og vitalisere samfunnet må læres.
Derfor må vi også våge å snakke om hvor viktig det er at familier holder sammen.
Hvor viktig det er med voksne som bryr seg, og som gir av tida si.
Vi trenger voksne som tør å si at det er noe som er rett og noe som er galt.
Familiene fortjener en politikk som ‘backer’ dem.
Dere, vi trenger ikke flere politikere som ber folk om å få flere barn.
Vi trenger en politikk som legger til rette for å få flere barn.
Nå er det meste rigget slik at en blir belønnet for å vente. Du skal helst ha fullført utdanningen. Du bør ha en jobb og gjerne eie egen bolig.
Samtidig kan det skille mer enn 650.000 kroner mellom foreldrepenger og engangsstøtten til den som ikke er i jobb. Det er urettferdig, og et utrolig sterkt insentiv for å vente med barn.
Det vil KrF endre. Vi vil sikre at alle som får barn mottar foreldrepenger. Og hør:
Minstenivået skal være 3G – det betyr nesten 400 000 kroner - fire ganger så mye som dagens engangsstøtte.
Institutt for Samfunnsforskning har påvist at mange ønsker seg flere barn enn det de får. Her er det både sosiale og kulturelle grunner, men også politikken er viktig. Se for eksempel til Frankrike, som har den høyeste fødselsraten på kontinentet.
Med inspirasjon derfra har vi i vårt alternative budsjett lagt opp til to kraftfulle tiltak for de som ønsker seg flere barn:
For det første, dobbel barnetrygd fra barn nummer tre.
For det andre øker vi foreldrefradraget, skattefradraget til 100 000 kroner fra barn nummer tre. Tilknytning til arbeidslivet er viktig for mange.
Igjen, vi finner altså plass til de her tiltakene i vårt alternative budsjett. Samtidig bruker vi mindre oljepenger enn noe annet parti. Det er fordi det er vår viktigste prioritering: Familien først!
Hvem tenker du har samfunnets viktigste jobb?
De fleste av dere tenker nok at det må selvfølgelig være ... ‘influencere’. Nei, det er jo selvsagt lærerne. Det er lærerne som er det ekte influenserne.
Derfor er det så urovekkende at mange av våre dyktige lærere velger å slutte - og at vi ser dramatisk lav søking til lærerstudiene. På sikt vil det her koste samfunnet dyrt.
Vi vet at lønn er en del av dette bildet. Norske grunnskolelærere tjener kun 77 prosent av det andre med like lang utdanning gjør. Det er lavest i Norden, og helt i bunnsjiktet i Europa. Det visste du kanskje ikke.
Regjeringen virker ikke å ha noen vilje til å ta tak i dette. Men, KrF vil og vi har gang på gang vist at vi får det til.
Vi kjempet igjennom lærernormen. Vi har fått flere lærere inn i klasserommet på barneskolen. Vi kommer ikke til å gi oss før vi har fått løftet lærerlønna.
Derfor har vi foreslått et tverrpolitisk løft fra Stortinget, for å øke lærernes lønn med 50.000 kroner i året.
Dere - problemet i norsk skole er ikke først og fremst at vi bruker for lite ressurser. Problemet er at vi bruker ressursene feil.
De siste 30 årene har norske politikere økt skolegangen til norske barn med nesten 2 år.
Hvor mye har det økt læringsutbyttet i skolen? Ingenting ... ingen effekt.
Mens KrF konsekvent har stemt mot både seksårsreformen og de stadige timetallsutvidelsene som er foreslått... Har andre partiene insistert på å fylle på med stadig mer av det som ikke fungerer ...
Nå foreslår vi å kutte 23 uketimer i grunnskolen. Samtidig vil vi innføre førskole med mye frilek for seksåringene.
Hvorfor? Fordi forskningen entydig viser at frilek er helt avgjørende for barns utvikling – det gir bedre evne til dybdelæring, mer leseglede og økt læring senere i skoleløpet.
Når noen hører mer lek, tenker en mer useriøst. Forskningen viser at det gir barna økt indre motivasjon.
Lære å ta beslutninger, følge regler og håndtere konflikter.
Så når frileken blir bort fra skolen, og på grunn av skjermen nærmest forsvinner fra fritiden til barna også, blir det her veldig alvorlig.
Vi tar innover oss utfordringene. Lytter til forskningen. Og ikke minst, vi lytter til lærerne.
Det handler om å satse på kvalitet framfor kvantitet.
Det handler om å satse på lærerne.
Det handler om en skole på barnas premisser.
Samtidig holder det ikke bare med kompetansekrav og ferdigheter. Vi trenger faktisk og konkret kunnskap som gir innsikt og motivasjon for læring, og som stimulerer til kritisk tenkning.
For KrF er heller ikke redd, for å si at skolen også har et dannelsesoppdrag. Barna skal lære forskjellen på rett og galt, rettferdighetssans og noe så godt og gammeldags som folkeskikk.
Det her er lærdom som fungerer som kart og kompass i livet.
Den kristne kulturarven må formidles i den norske skolen. Det er røttene våre. Den gir umistelige etiske impulser til samfunnet. Verdier som vi ikke kan lovfeste oss fram til, men som må vokse fram innenfra.
Så har det skapt litt rabalder at KrF har tatt til orde for å endre undervisningen og læreplanene i skolen når det gjelder kjønn.
Jeg møter foreldre, lærere og andre fagpersoner som har vært bekymret for hva barna lærer om kjønn i norsk skole. Skal vi ikke da ta det på alvor?
KrF har hele veien ment at vi må legge biologisk forståelse av kjønn til grunn i samfunn og skole.
Det er på høy tid at en lytter til advarslene fra faglig hold – fra det medisinske miljøet, fra psykologspesialister som jobber på feltet, fra lærere og helsesykepleiere.
Vi må også lære av erfaringene fra land som Storbritannia, som med oppdatert kunnskapsgrunnlag har endret sine retningslinjer for behandling og endre læreplanene slik at er kunnskapsbasert.
Bakgrunnen for KrFs forslag er en enorm vekst av kjønnsinkongruens blant barn og unge, særlig blant jenter. Henvisninger til kjønnskorrigerende behandling har skutt i været fra 50-70 per år fra 2007 til 2010, opp til 400-600 henvisninger per år fra 2018 - 2021.
Måten kjønn blir formidlet i skole og lærebøker har konsekvenser, flere forskere og fagfolk på feltet bekreftet at dette kan være med på å forsterke smitteffekten. Derfor er vi også redd for at det bidrar til mer forvirring blant barn og unge enn det gir svar.
Samtidig, må vi selvsagt alltid jobbe for respekt. Jeg er glad for en større åpenhet for annerledeshet, også ulike kjønnsuttrykk.
Men igjen: Undervisningen om kjønn i skolen må preges av kunnskap og baseres på biologiske fakta. Det er KrFs holdning. Det burde ikke være kontroversielt.
Politikken stopper ikke ved våre egne landegrenser.
Nei, KrF skal fortsette kampen mot ekstrem fattigdom. Det er en kamp for menneskeverd, for
frihet og for rettferdighet.
Noen framstiller bistand som bortkastet.
Det er altså så utrolig feil!
Selvfølgelig, bistanden må være effektiv. Vi skal stille krav. Den skal være målbar.
Vaksinealliansen Gavi, som Norge har bygd, har vaksinert over 1 milliard barn, og reddet nesten 19 millioner liv. Er det bortkastet?
Regjeringens store kutt til helt grunnleggende områder, som utdanning – der de har fjernet over en milliard - og betydelige nedskjæringer på livsnødvendig helsehjelp, er ufattelig vanskelig å forstå.
KrF kjempet gjennom Klimainvesteringsfondet i regjering. Bare i 2023 bidro det til å hindre mer utslipp enn Norge har kuttet på 33 år.
Norfund, som forvalter fondet, kom med en rapport i fjor og viste der til at det er 625 000 ansatte i selskap de har investert i. Veksten i antall nye arbeidsplasser bare på ett år, var 32 700.
Ikke nok med det, de samme investeringene har ført til skatteinntekter for land som sårt trenger det.
Bare i Afrika førte dette til 21,2 milliarder i økte skatteinntekter. Og da du trodde det ikke var mer å si - Klimafondet hadde i samme periode bedre avkastning enn selveste Oljefondet.
Og noen sier at det ikke nytter... Det gjør det virkelig!
Jeg og barna var nylig på kino. Vi så Nr. 24, som handler om Gunnar Sønsteby og motstandskampen under 2. verdenskrig. Sønstebys innsats og mot gjorde ham til den mest dekorerte nordmannen noensinne. Filmen gjorde sterkt inntrykk, og jeg er ikke overasket over at den nå er den mest sette ikke-engelskspråklige filmen i hele verden.
Den starter med en eldre Sønsteby foran en skoleklasse på Rjukan, som sier: - La oss snakke om verdier ...
KrFs store gjennombrudd i norsk politikk kom etter krigen. Folk hadde sett totalitære ideologiers frammarsj. De hadde sett forakten for liv. De hadde sett demokrati, frihet og menneskeverd bli trampet på.
Det var en tid for verdier – og derfor også en tid der mange opplevde at KrF hadde de beste svarene.
La oss snakke om verdier, sa Sønsteby ... Det har KrF alltid gjort.
Jeg ser tidligere partiledere her i dag, tidligere statsminister ... Jeg ser æresmedlemmer.
Dere har alltid snakket om behovet for verdier. Dere har også vist verdiene i praktisk politikk.
For en inspirasjon dere er for oss alle.
For meg er det en ære å nå få stafettpinnen som leder. Takk for støtten og tilliten ... Dette er ingen sprint. Vi står sammen, løfter blikket og ser langt fram ...
KrF ble ikke dannet fordi det trengtes enda et parti.
Vi ble dannet fordi at det trengs en modig politisk kraft.
Vi ble dannet for å snakke om verdienes betydning.
For å være en stemme for de utsatte, de fattige og de mest sårbare.
Norsk politikk trenger et parti som ikke slår seg til ro – når en ser mangler og uverdighet i eldreomsorgen.
Norsk politikk trenger et parti som sier klart nei til narkotika. Nei til legalisering. Men som sier ja, til å gi politiet virkemidlene de trenger. Ja til å styrke tollvesenet. Ja til å stoppe innførselen - og de kriminelle gjengene.
Norsk politikk trenger en politisk kraft som drar politikken mot sentrum – mot de nære felleskapene - frivilligheten, lokalt næringsliv og familien.
Et parti som ser viktigheten av landbruket, av at vi produserer norsk mat og som ser mulighetene i distrikts-Norge. KrF er den politiske kraften.
Vi lever i en tid av uro der demokratier svekkes. Menneskeverdet tråkkes på. Det er storkrig på vårt eget kontinent.
La oss aldri slutte å snakke om verdier.
Jeg har allerede reist litt rundt, og mer blir det de neste ukene og månedene. I KrF bobler det av entusiasme om dagen.
KrFU altså, det er legendarisk å følge med dere. Hadle, Ingrid Olina og teamet som har fått på plass den største medlemsveksten på lang lang tid.
KrF Kvinner med Mariam i spissen, ekspertgrupper, utvalg på politikk. Det er så mye som skjer. Senere i dag skal dere få møte alle toppkandidatene til Stortinget. Gleder dere!
Sammen skal vi oppnå store ting ved valget til høsten. Vi skal overraske! Vi skal utfordre! Vi skal:
Bygge på verdier – Skape verdier.